Arbeidsdagen for en veterinær varierer mye. Enkelte dager har han god tid, andre dager er meget lange og anstrengende. På de mest hektiske dagene er det umulig å gi hjelp samme dag som sjukdomsproblemene har dukket opp. I slike situasjoner er det særdeles viktig å skille mellom de tilstander som må behandles raskt, og de som uten særlig risiko kan utsettes - eller som ikke behøver dyrlegebehandling i det hele tatt.

Det som i første rekke skal hjelpe veterinæren til å foreta en riktig prioritering, er dyreeieren selv. Men desverre, opplysningene som veterinæren greier å få ut av telefonkonsultasjonen er ofte meget mangelfulle. Den som ringer har kanskje ikke sett det syke dyret i det hele tatt, eller vedkommende har ikke festet seg med de symptomer som er mest vesentlige.

Det som ringer til veterinæren, skal - så sant det lar seg gjøre - alltid gjennomføre en liten undersøkelse av hunden slik at det kan svares på de fleste spørsmål som veterinæren måtte komme med. Du kan da kanskje spare dyrlegen for en unødvendig konsultasjon - og deg selv for unødig tidstap og ekstra utlegg.

I det følgende er det listet opp en rekke spørsmål veterinæren ofte vil stille når du ringer om et sjukdomsproblem.

• Er hunden urolig - reiser og legger den seg hyppig?
  
• Står og går den på vanlig måte?
  
• Er blikket normalt, og er nesen kald og fuktig? Ved sjukdom (feber) er ofte nesen tørr og varm
  
• Er temperaturen normal? Normaltemperaturen er 38-39°C. Kan være lavere hos eldre Berner Sennenhunder.
  
• Er matlysten og væskeopptaket normalt?
  
• Puster hunden normalt? Hunder under 1 år puster ca. 15-22 ganger pr. minutt, eldre 10-18 ganger pr. minutt.
  
• Er det påvist noen hevelse et eller annet sted? Ved bitt/stikksår uten særlig blødning kommer hevelsen gjerne etter 2-3 døgn
  

• Hvor lenge har tilstanden vart?
  
• Har du sett liknende symptomer før?
  
• Har hunden vært sjuk på andre måter, og når ble den behandlet sist?
  
• Har vekten endret seg i det siste?
  

Kan du svare på overstående spørsmål, vil som regel veterinæren kunne avgjøre om det er behov for omgående behandling eller ikke.

Nøl aldri med å ringe til veterinær når du oppdager noe unormålt. Vær beredt til å gi veterinæren den informasjon som han trenger - og som du alltid kan gi dersom du har lært hjemmeleksa di.

• Feber med nedsatt aktivitetstrang
  
• Plutselig opphørt/nedsatt matlyst med og uten oppblåst mage
  
• Tydelig slapphet kombinert med nedsatt matlyst
  
• Langvarige brekninger/oppkast
  
• Langvarig diaré, eller diaré forbundet med feber og nedsatt matlyst
  
• Øye- eller ørebetennelse som hunden er plaget av.
  
• Unormal utflod fra skjeden
  
• Unormal farge på urin eller avføring
  
• Unormal drikkelyst
  
• Opphørt avgang av urin og avføring
  
• Tydelige og varme hevelser som oppstår innen et døgn
  
• Muskelstivhet (unormal gange) kombinert med forhøyet temperatur
  
• Tegn om fremmedlegeme i munnhule, svelg og spiserør (spytt og fråde fra munnen)
  
• Gradvis, men klar nedgang i vekt eller lang-varig spisevegring
  
• Bittsår, og selvfølgelig ved alle alvorlige skadetilfeller med beinbrudd og/eller blødninger
  

Observér hunden nøye før du ringer veterinåren, kanskje over dager, når du oppager/påviser:

• Kløe eller irritasjon på huden (finn ut hvor hunden klør seg og hvor ofte det skjer)
  
• Diaré uten særlig feber og nedsatt almentilstand (Skildes ofte overforing eller dårlig for)
  
• Følbare svulster som ikke kjennes varme, særlig i jur (Merk hvor raskt de vokser)
  
• En eller annen unormal tilstand som ikke påvirker allmentilstanden.
  

En rekke av hudlidelsene bør en observere særlig nøye. Symptomene som kan observeres under en enkelt konultasjon må nemlig ofte suppleres med opplysningene fra hundeeieren dersom veterinæren skal ha rimelig sjanse til å stille en riktid diagnose. Dermed blir dundeeieren i høyeste grad medansvarlig for at det blir stilt en riktig diagnose tidligst mulig i sjukdomsforløpet. God informasjon til veterinæren er hjelp til selvhjelp.

Velg riktig rutinebehandlinger til rett tid.

Alle valper skal/bør allerede ha fått sine første ormekurer, eventuelt også en forebyggende øremiddelbehandling, hos oppdretter. Spør alltid oppdretteren direkte om hvilke behandlinger valpen har fått før du overtar den.

Har oppdretteren forsømt seg, eller det er flere uker siden behandling, bør valpen få en ormekur ubiddelbart etter at du har fått den i hus. Har valpen derimot nylig fått en ormekur, kan du vente i 1-2 måneder før du gir den en ny kur. Deretter kan du gi en ormekur hver 3. måned inntil hunden er et år. Til eldre hunder kan det være fornuftig å gi en ormekur i april/mai, og en i oktober/november, hvert år, det vil si 2 ganger i året.

Du kan nå få fullverdige ormemidler på apotek uten resept, og dermed trenger du altså ikke kontakte veterinær hver gang det er aktuelt å gi ormekur.

Når det gjelder rutinemessig behandling mod øremidd, så anbefales det at du ber om øremiddkontroll hver gang du er hos veterinær for å vaksinere valpen/hunden. Dyrlegen vil da sørge for behandling om dette er nødvendig.

Rutinemessige vaksinasjoner foretas for å hindre at hunden din skal bli sjuk dersom den blir smittet med bestemte typer virus/bakterier. Hensikten med all vaksinasjon (eller aktiv immunisering) er jo å gjøre mennesker og dyr immune mot enkelte sjukdommer.

Hos hund er det i dag vanlig å foreta vaksinering (aktiv immunisering) mot følgende 3 virussjukdommer: valpesjuke, smittsom leverbetennelse og parvovirusinfeksjon.

Vaksinasjonsprogrammet som Veterinærinstituttet anbefaler er slik:

• A) En valp som er vaksinert når den er 6-12 uker gammel, skal alltid vaksineres på ny (revaksineres) når den er 12 uker, eller 2-4 uker etter første vaksinasjon. Etter overnevnte grunnimmunisering, skal hunder vaksineres en gang årlig resten av levetiden for å sikre kontinuerlig immunitet.
• B) Til en valp som ikke er vaksinert før den er 12 uker, kan en begrense grunnimmuniseringen til én vaksinasjon. Deretter skal det vaksineres en gang årlig som nevnt under A). Samme framgangsmåte gjelder når eldre, uvaksinerte hunder skal vaksineres for første gang

I tilknitning til pkt. B) må det gjøres oppmerksom på at ganske mange veterinærer, inklusive undertegnede, anbefaler å bruke to doser (med 2-4 ukers mellomrom) til grunnimuniseringen uansett alder ved første gangs vaksinasjon.

Av og til kan det utvikles en ertestor hevelse (knute) på vaksinasjonsstedet. Dette er en "normal" vevreaksjon, og knuten forsvinner etter noen uker.

Det kan også skje at enkelte hunder får en liten temperaturstigning etter en vaksinasjon. etter vaksineringen bør derfor hunden skånes for betydelige fysiske anstrengelser (stress-situasjoner), og ikke utsettes for for-forandringer eller andre miljøendringer den første uke etter vaksinasjonen.

Og så en viktig beskjed til slutt: unngå vaksinasjon av sjuke og/eller stressende hunder. Vaksineres slike hunder, risikerer en å få en lavere grad av immunitet som også varer kortere tid enn normalt.

Lykke til med et friskt "hundeliv".